Et barn som ikke vil lese én side i en lærebok, vil rope ut et svar på et quizspørsmål tvers over rommet, og vil huske et faktum hun lærte for tre uker siden for å gjøre det. Samme hjerne, samme faktum, helt forskjellig innsatsnivå. Å studere føles som en plikt. Å svare på et spørsmål gjør det ikke.
Så er dette bare underholdning med en fin historie? Nei. Quizbasert læring har en av de sterkeste evidensbasene innen kognitiv vitenskap, og når det gjelder langsiktig hukommelse, slår det å lese materialet på nytt. Nedenfor er hva som faktisk skjer i et barns hode under et quizspill, hva det gjør for utviklingen deres, og hvordan man kan passe det inn i en uke uten at det blir lekser.
Vitenskapen: hvorfor quizspill er kraftige læringsverktøy
Testingseffekten: aktiv gjenhenting styrker hukommelsen
Når et barn graver frem et faktum fra hukommelsen for å svare på et spørsmål, kaller psykologer det aktiv gjenhenting. Å trekke frem faktumet er det som styrker veien til det. Å putte det inn igjen gjør mye mindre.
En banebrytende studie i Science fant at studenter som ble testet på materiale, husket 50 % mer av det en uke senere enn studenter som bare leste det samme materialet på nytt. Testingseffekten er et av de best replikerte funnene læringsvitenskapen har.
Legg merke til hva det betyr i praksis. En time brukt på å lese et kapittel på nytt føles produktivt, fordi materialet er kjent mot slutten, og det er lett å forveksle kjennskap med kunnskap. En time brukt på å bli spurt om kapittelet føles vanskeligere og gir mer. Et barn som har svart på et spørsmål om vannets kretsløp, har gjort noe med den hukommelsen som det å lese siden en gang til ikke gjør.
Spredt repetisjon: hemmeligheten bak langsiktig hukommelse
Quizspill sprer seg ut uten at noen planlegger det. Barnet ditt svarer på et spørsmål om Amazonas regnskog, og en uke senere dukker noe lignende opp i et annet spill, og det andre møtet gjør mer arbeid enn det første gjorde. Informasjon som gjennomgås med intervaller, beholdes opptil 200 % lenger enn den samme informasjonen som presses inn i én økt.
Dette er den delen foreldre ikke enkelt kan gjenskape med et arbeidsark, fordi et arbeidsark er designet for én økt. Et spill du spiller de fleste uker, gjør spredningen for deg, og det gjør det på tvers av alle emner samtidig, i stedet for det du tilfeldigvis planla.
Emosjonelt engasjement gjør at det fester seg
Spenning, latter, den lille tilfredsstillelsen av å være den som visste det: alt dette frigjør dopamin, som hjelper hukommelsen å dannes. Nevroforskere kaller det emosjonell merking, og det er derfor et barn husker et faktum fra fredagens spillkveld og ikke det identiske faktumet fra tirsdagens arbeidsark.
Multi-sensorisk læring
Et quizspill får et barn til å lytte til spørsmålet, se for seg svaret, si det høyt, og noen ganger hoppe opp for å si det. Flere kanaler samtidig bygger en mer varig hukommelse enn stille lesing gjør. Det er også derfor quiz fungerer i en bil, hvor lesing er uaktuelt og lytting og snakking er alt man kan gjøre uansett.
Hvordan quizspill styrker barns utvikling
Faktaene er den minst interessante delen av hva et barn får ut av dette.
Hukommelse, hastighet og oppmerksomhet
Regelmessig praksis styrker arbeidsminnet, den mentale arbeidsplassen et barn bruker til å holde og sjonglere informasjon, og det overføres direkte til hoderegning, leseforståelse og å følge instruksjoner med mer enn to trinn. Tidsbestemte runder legger til noe annet: de trener et barn til å bestemme seg raskt, noe som hjelper under eksamensforhold og i enhver situasjon som ikke vil vente. Og bare å følge spørsmålene og vente på sin tur er øvelse i vedvarende oppmerksomhet, noe som blir vanskeligere å finne. Ingenting annet i et barns kveld ber dem om å sitte stille og følge en tråd i tjue minutter og deretter belønner dem for å ha gjort det.
Tenkning, ikke bare husking
Et godt quizspørsmål gjør mer enn å be om et lagret faktum. «Hvilket av disse dyrene er IKKE et pattedyr?» får et barn til å eliminere, sammenligne og resonnere. Samtidig bygger det store spekteret av emner – historie, vitenskap, geografi, kunst, kultur – det brede mentale rammeverket som ny informasjon må feste seg til. Et barn som vet omtrent hvor Egypt ligger, forstår Egypt-kapitlet raskere. Dette er grunnen til at bredde er verdt å jage selv når ingenting av det er på pensum: generell kunnskap er kroken ny informasjon henger fra, og et barn med flere kroker lærer alt annet billigere.
Motivasjon og selvtillit
Konkurranse i et quizspill er vennlig og innsatsen er null, noe som er nettopp grunnen til at å tape en runde motiverer i stedet for å knuse. Et feil svar her koster ingen karakter. Å få et riktig svar, derimot, bygger følelsen av å være en som vet ting, og den akademiske selvtilliten forutsier senere prestasjoner. Lagformater legger til diskusjonen: å argumentere for resonnementet ditt høyt med en søsken er kommunikasjonspraksis ingen trenger å planlegge, og det tvinger et barn til å si hvorfor, noe som er vanskeligere og mer nyttig enn å si hva.
Å vite hva du vet
Quiz viser barn grensene for egen kunnskap, som er metakognisjon, og det er det som gjør studier effektive senere. Et barn som vet hvilke emner hun er usikker på, studerer disse. Og et barn som har brukt år på å assosiere læring med et spill i stedet for en forpliktelse, har en tendens til å fortsette å lære etter at ingen tvinger henne. Det er resultatet verdt å sikte mot. Alt annet på denne listen er en bivirkning av at et barn bestemmer seg, uten å bli fortalt, at det å finne ut ting er en god måte å tilbringe tjue minutter på.
Alderspassende quiz: hva fungerer når
Alle aldre drar nytte av det, men spørsmålet må passe barnet. Still det for vanskelig, og de slutter å svare. Still det for lett, og de vet du er snill, noe som er verre. Sikt på spørsmål de svarer riktig på omtrent to av tre ganger.
Førskole (3-5 år)
Hold deg til sortering og navngiving: dyr, farger, former, telling, gjenstander de ser hver dag. Bildespørsmål og flervalg med visuelle alternativer fungerer best, og det du bygger er ordforråd, klassifisering og følelsen av å vite et svar. Noe sånt som «Hvilken av disse er en frukt: hund, eple eller bil?» Hold rundene til noen få minutter og forvent at svarene blir ropt ut i stedet for tilbudt.
Småskole (6-8 år)
Grunnleggende matematikk, enkel vitenskap, geografi og leseforståelse, mest for å forsterke det skolen introduserte den uken. Bland flervalg med korte svar, og spill i lag slik at ingen er alene om å svare. «Hvor mange kontinenter er det på jorden?» I denne alderen får et spørsmål som knytter seg til noe de gjorde i klassen den uken, en merkbart bedre respons enn et tilfeldig spørsmål.
Mellomtrinnet (9-11 år)
Historie, vanskeligere vitenskap, litteratur og det som er i nyhetene. Åpne spørsmål og sant/usant som må begrunnes. Dette er alderen hvor kobling av fakta på tvers av fag begynner å skje. «Sant eller usant: Alle planeter i solsystemet vårt roterer i samme retning. Forklar svaret ditt.»
Ungdomsskole (12-14 år)
Vanskeligere innhold og spørsmål med en skarp kant, som spenner over mer enn ett fag. Konkurranseformater, strategi og spørsmål det er verdt å diskutere. «Hvilket vitenskapelig prinsipp forklarer hvorfor is flyter i vann?»
Videregående skole (15+ år)
Komplekse emner som ber om at kunnskap anvendes snarere enn resiteres. Jeopardy-lignende tavler, spesialiserte kategorier, hurtigrunder. Det fungerer også som repetisjon, og gjenhentingspraksisen er det samme som et godt testforberedelsesprogram ville tatt betalt for. «Hvilken litterær teknikk brukes i dette avsnittet, og hvilken effekt skaper den?»
Praktiske måter å bruke quiz for læring
Gjør det til en rutine
Spredningseffekten fungerer bare hvis spredningen fortsetter, så velg et tidspunkt og hold fast ved det. Fredagsquiz etter middag. Quiztid på skoleveien. Én hjernetrim ved leggetid. Eller alle tar med et spørsmål til bordet, og dere går gjennom fire av dem før tallerkenene er ryddet. Uansett hva du velger, gjør det til samme tidspunkt hver gang, for rutinen gjør mer arbeid her enn noe enkelt spørsmål. Ti minutter på mandag, onsdag og fredag slår en time på søndag, og det er lettere å beskytte.
Koble det til det de studerer
Etter en enhet om det gamle Egypt, spør om pyramider, faraoer og hieroglyfer. Spørsmålet utfører gjenhentingen som den andre gjennomlesningen av kapittelet ikke ville gjort. Det forteller deg også, i løpet av omtrent fire spørsmål, hvilke deler av enheten som faktisk festet seg, noe som er informasjon skolens rapport ikke vil gi deg før i mars.
Bland lett og vanskelig, og spør hvorfor
En runde med bare vanskelige spørsmål tømmer rommet. Lette spørsmål holder alle med i spillet; vanskeligere spørsmål er der veksten skjer. Og uansett hva det var, spør hvordan de kom frem til det. Å forklare resonnementet er der forståelsen utdypes, og det gjør et ettords svar om til en samtale.
Bruk virkelige situasjoner og deres egne besettelser
«Hvis vi kjører til bestemor, 120 miles unna, i 60 mph, hvor lang tid vil det ta?» er et matteproblem ingen protesterer mot. Samme med kategorier: hvis det er dinosaurer, lag en paleontologirunde. Hvis delstatshovedsteder er svakheten, kommer geografi opp hver uke til de ikke lenger er det. Ingen trenger å bli fortalt hva du gjør, og det fungerer bedre hvis de ikke blir det.
Vanlige fallgruver å unngå
Den raskeste måten å ødelegge dette på er å la det føles som lekser. I det øyeblikket et barn hører en test i stemmen din, er motivasjonen som gjorde at quiz fungerte i utgangspunktet borte, så hold det lett selv når innholdet er rent akademisk.
Vær også forsiktig med poengtavlen. Litt konkurranse motiverer; mye av det får det stille barnet til å slutte å svare. Og straff aldri et feil svar. «Bra forsøk. Det er faktisk dette, og her er det rare med det» holder et barn med i spillet, der «nei» avslutter kvelden deres.
To andre feller. Hvis hvert spørsmål er ren gjenkalling, trener du bare hukommelsen, så bland inn «hva ville skjedd hvis»-spørsmål som krever resonnement. Og varier formatet, for barnet som ikke kan se for seg spørsmålet ditt, kan godt svare umiddelbart når hun hører det eller handler det ut. Barnet som virker dårlig i quiz, er ofte bare dårlig i det ene formatet du har brukt hele måneden.
Gjør pedagogisk quiz uanstrengt
Alt dette er lett å være enig i og vanskelig å gjøre på en onsdag. Å skrive spørsmål som er riktig tilpasset en syvåring og en trettenåring ved samme bord, på tvers av fire fag, uke etter uke, er en skikkelig jobb.
Det er det MileSmile tar seg av. Appen genererer quizspørsmål med AI på tvers av et bredt spekter av emner, rettet mot det familien din er interessert i, enten det er verdensrommet, dyr, historie eller sport.
Den delen som betyr noe i en bil er Bilmodus med rattkontroller. Appen leser spørsmålet høyt, og du svarer med knappen på rattet, slik at skolekjøringen og ærendsturen blir til noe nyttig uten at noen ser på en skjerm. Det finnes flere spillmoduser, inkludert Hurtigquiz for lynraske runder, pluss tilpassede emner og vanskelighetsgrader for ulike aldre. Det er ikke en erstatning for en god lærer. Det betyr bare at spillet er tilgjengelig i de tolv minuttene du faktisk har, på dager da det aldri ville skjedd at du skrev fem spørsmål selv.
Hva forskningen viser: sentrale studier
Påstandene ovenfor er ikke folketro. Roediger og Karpickes studie fra 2006 i Science er den banebrytende: studenter som ble testet, husket 50 % mer enn studenter som leste på nytt, og denne testingseffekten er nå blant de viktigste funnene innen læringsvitenskap. Kang og kolleger, som skrev i Psychonomic Bulletin & Review i 2007, viste at gjenhenting av informasjon gir bedre langsiktig hukommelse enn studering, selv når barnet ikke klarer å hente det frem.
Når det gjelder spredning, utførte Cepeda og kolleger en metaanalyse av 317 eksperimenter i 2006 og fant at spredt praksis slo massert praksis for langsiktig hukommelse hver gang. Bjork og Bjorks arbeid fra 2011 om ønskelige vanskeligheter forklarer hvorfor: innsatsen med å dra noe ut av hukommelsen er det som styrker den, så enkel passiv gjennomgang gjør mindre enn det føles som. Og McDaniel og kolleger fant i 2007 at quizbasert læring økte ungdomsskoleelevers standardiserte testresultater med gjennomsnittlig 15 % sammenlignet med tradisjonelle studiemetoder.
Aktiv gjenhenting, spredt repetisjon, anstrengende prosessering. Et quizspill utfører tilfeldigvis alle tre samtidig.
Utover fakta: livsferdigheter quizspill lærer bort
Å ikke vite et svar foran familien din, si det, og overleve det er verdt noe i seg selv. Det samme er å se deg selv bli bedre i en kategori du var håpløs i september, som er der et veksttankesett kommer fra: bevis på at det å vite ting er noe du bygger, ikke noe du ble utstedt.
Det er strategi i det også, å bestemme når man skal gjette og når man skal passe, å lese ledetrådene i selve spørsmålet. Det er å vinne uten å hovere og tape uten å surmule, praktisert et sted hvor tapet ikke koster noe. Og av og til lander et spørsmål, og barnet sier «vent, hvordan fungerer det?» Det spørsmålet er hele poenget med øvelsen. Alt annet her er målbart og rapporterbart og litt ved siden av poenget ved siden av et barn som har bestemt seg, uten å bli bedt om det, at hun vil vite mer om vulkaner.
Ofte stilte spørsmål
Hvor ofte bør vi spille quizspill for pedagogisk nytte?
Kort og regelmessig slår langt og sporadisk. Forskning på spredt repetisjon peker på 15-20 minutter, tre eller fire ganger i uken. Selv 5-10 minutter i bilen teller hvis det skjer de fleste dager.
Bør quiz erstatte tradisjonell studering?
Nei. Det gjennomgår og forsterker materiale som allerede er undervist. Bruk det sammen med studiene, ikke i stedet for. Det er på sitt beste en dag eller to etter at et emne er undervist, når materialet er der, men veien til det fortsatt er svak.
Barnet mitt blir frustrert når de ikke vet svarene. Hva skal jeg gjøre?
Senk vanskelighetsgraden og bytt til lag, slik at ingen enkeltperson bærer et feil svar. Gjør deretter «Jeg vet ikke ennå» til en normal ting å si høyt, inkludert når du sier det. Det du feirer er å finne ut, ikke å få det riktig. Hvis en runde går dårlig, stopp den tidlig og kom tilbake i morgen i stedet for å presse gjennom til slutten for å fullføre.
Er det fag hvor quiz er mer effektivt enn andre?
Det er sterkest på faktagrunnlag: historie, geografi, vitenskap, ordforråd, matematiske fakta. Det gjør mindre for ferdigheter som krever utvidet praksis, som skriving eller problemløsning i flere trinn, selv om det fortsatt kan drille konseptene under dem. Gangetabeller, hovedsteder, datoer, definisjoner og ordforrådet i et fag er alt ideelt materiale.
Kan quizspill hjelpe med forberedelse til standardiserte tester?
Ja, av samme grunn som det hjelper med læring. Å hente frem et svar under mildt tidspress er nøyaktig hva en test ber om, og et barn som har gjort det hundre ganger over middagen, finner den virkelige testen mindre skremmende. Gevinsten ligger like mye i kjennskapen som i faktaene.
Hva om barnet mitt bare vil ha spørsmål om emner de allerede kan?
Alle foretrekker det de er sikre på. Skyv inn nye kategorier ved siden av favoritten og hold de nye spørsmålene enkle i begynnelsen. Behandle det å finne en ny interesse som en del av spillet, snarere enn prisen for å spille.
Hvordan kan jeg se om det faktisk hjelper?
Se etter fakta som overlever fra en måned til den neste, mer selvtillit når et skolefag dukker opp i samtale, et bredere spekter av ting de kan snakke om, bedre testresultater, og fremfor alt flere spørsmål som kommer tilbake til deg om hvordan verden fungerer.
Lek som lærer
Quizspill fungerer fordi de bruker mekanismene læring faktisk benytter: å trekke ut informasjon i stedet for å dytte den inn, spre møtene, og knytte det hele til et godt humør. Det er ikke en trøstepremie ved siden av ekte studier. Når det gjelder hukommelse, slår det ofte studier. Det du gjør når du spør din åtteåring hvilken planet som har flest måner, er å styrke en vei, bygge et rammeverk og lære henne at det å vite ting er gøy, alt på omtrent ni sekunder.
Det nyttige er at ingenting av det ser ut som arbeid. Ingen flashcards, ingen forelesning, ingen forhandling om hvorvidt det er på tide å begynne. Bare tjue minutter ved bordet, eller en kjøretur gjennom byen, som tilfeldigvis er en av de mest effektive læringsstrategiene kognitiv vitenskap har funnet. Neste gang noen forteller deg at spill er en distraksjon fra ekte læring, har du referansene.
Gjør neste kjøretur om til en quiz
Last ned MileSmile og start med en kategori barnet ditt allerede elsker, på vei til skolen i morgen. Bilmodus leser spørsmålene høyt og du svarer med rattknappene, slik at ingen trenger å holde en telefon. Den er gratis på iOS og Android.