Nærmere eller uvenner før neste…

Alle vennskap har noen spørsmål ingen stiller. Hva du egentlig syntes om eksen deres. Hvorfor du egentlig avlyste i mars. Hvem av dere som alltid får viljen sin og later som noe annet. Søk etter «ubehagelige spørsmål til venner», og du finner hundrevis av dem, nesten uten råd om hvordan du stiller ett uten at det blir helt stille rundt bordet. Trikset som fungerer, særlig i en bil, er å ikke stille spørsmålet i det hele tatt. La alle gjette svaret i stedet. Det er slik Hva ville jeg sagt? spilles i MileSmile, og tre nye kortstokker retter det mot spørsmålene folk unngår.

Slik fungerer spillet

Én person sitter i den varme stolen. Appen leser opp et spørsmål om vedkommende, for eksempel «Hvilken falsk unnskyldning bruker jeg oftest for å slippe unna avtaler?» Alle de andre gjetter, høyt, hva den personen kommer til å svare. Så gir den som sitter i den varme stolen det ekte svaret.

Det er hele spillet. Ingen poengliste, ikke noe brett, ingenting å sette opp. Det som får det til å fungere, er rekkefølgen: gjetningene kommer først, og sannheten kommer sist.

Hvorfor gjetting gjør et vanskelig spørsmål mykere

Spør noen rett ut hvilket smålig nag de bærer på, og du har satt dem i en klemme. De må bestemme seg, foran alle, for hvor ærlige de skal være, og de fleste velger det trygge. Be bilen gjette i stedet, og presset flytter seg. Mesteparten av runden sitter den i den varme stolen bare og lytter mens andre tar sjansen. Når det ekte svaret skal komme, har bilen allerede sagt fire villere ting enn det de hadde tenkt å innrømme, og sannheten høres mild ut i sammenligning.

Gjetningene er også den morsomme delen. Å bli gjettet feil er morsomt. Å bli gjettet riktig er litt skremmende, og også morsomt. Uansett lærer du noe om hvordan vennene dine ser deg, og det er ofte mer interessant enn selve svaret.

Og en fast turrekkefølge endrer stemningen. Et spørsmål som ville føltes som et bakholdsangrep over middagen, føles som en spillerunde når det finnes en varm stol og en avsløring. Formatet gir folk lov til å være litt dristigere enn i en vanlig samtale, og det er den eneste grunnen til at dype spørsmål som disse i det hele tatt blir besvart.

Tre kortstokker for spørsmålene folk unngår

Dette er spørsmålene folk hopper over fordi de lukter bråk. Hver kortstokk er skrevet for en egen gruppe, og ingen av dem er ute etter å sjokkere noen. De handler om det alle halvveis vet og ingen sier.

Lik i lasten, for venner

Lik i lasten er for venner som tror de allerede kjenner hverandre: gamle nag, hemmelige meninger, det du aldri innrømmet. «Hva ville jeg sagt er det mest smålige naget jeg fortsatt bærer på?» gir et stønn og deretter en svært konkret historie om en bursdag i 2019. «Hvilken mening holder jeg for meg selv bare for å slippe krangel med dere?» starter som regel nettopp den krangelen den skulle unngå. Det går fint. Dere sitter i en bil, og ingen kan storme ut.

Det vi ikke sier, for par

Det vi ikke sier er for to som deler hjem, kalender og en kort liste over temaer de stadig går rundt. Små irritasjoner, hemmelige ønsker. Hvis du har lett etter ubehagelige spørsmål til kjæresten, er disse snillere enn de ser ut, fordi kjæresten din må gjette først. «Hva ber jeg om unnskyldning for bare for å avslutte krangelen?» lander helt annerledes som en gjetning enn som en anklage. «Hva ville jeg sagt er det vi begge unngår å snakke om?» er et å spare til en lang, stille strekning på motorveien.

Oss imellom, for kolleger

Oss imellom er versjonen som er trygg på jobb: møter, tilbakemeldinger, de uskrevne reglene alle arbeidsplasser går på. Ubehagelige spørsmål til kolleger går som regel galt fordi de blir personlige. Disse holder seg til jobben. «Hvilket fast møte ville jeg sagt burde vært en e-post?» er en sikker åpning på vei til en samling. «Hva ville jeg sagt er den egentlige grunnen til at prosjekter her blir forsinket?» er der det blir interessant, og der grunnreglene nedenfor betyr mest.

Grunnregler som holder det et spill

Spørsmål som disse trenger noen regler, sagt høyt før første runde. Det tar ti sekunder, og det er forskjellen på en tur folk snakker om i årevis og en de helst vil glemme.

Alle kan stå over. Den som sitter i den varme stolen kan si «pass», og runden går videre, uten forklaring. Et spill du ikke kan stå over i, er et avhør.
Frekk, aldri slem. En gjetning kan være frekk. Den skal ikke være det du vet ville såre på ordentlig. Hvis du ikke ville sagt det rett til dem mens de ler, så la det ligge.
Ingen navn fra jobben. Med «Oss imellom» snakker dere om møter og vaner, aldri om en navngitt kollega som ikke sitter i bilen. «Mandagsmøtet» går fint. «Lars sitt mandagsmøte» gjør det ikke.
Sjåføren rører ikke telefonen. Bilmodus leser hvert spørsmål høyt, så sjåføren gjetter og svarer høyt som alle andre, med blikket på veien og hendene på rattet. Neste spørsmål er ett trykk på knappene som allerede sitter på rattet, så ingen ber sjåføren se på en skjerm, ikke engang når det blir godt.

Hvem det passer for

Spillet trenger folk som allerede kjenner hverandre litt, for det må finnes noe å gjette ut fra. En bil full av fremmede gir mange feil gjetninger og ikke så mye mer. Start dem med noe lettere.

Det trenger også tid. De to første rundene er forsiktige. Et sted rundt den femte slutter folk å beskytte seg selv og begynner å gjette ordentlig, så en kjøretur på en time eller mer gir det rom.

Og det passer ikke til alle stemninger. Hvis noen er slitne, bekymret eller har hatt en tung uke, er en kortstokk med ting vi ikke sier feil valg. Spill noe lett, og spar disse til den gode delen av turen.