Hver pakkeliste for en nasjonalpark med barn sier de samme to tingene om signal. Last ned offline-kartet. Last ned noen podkaster. Begge er riktige, og ingen av dem hjelper klokken syv om kvelden, når kartet har gjort jobben sin, podkasten er ferdig, barna har sittet i bilsete i to timer og det fortsatt ikke er mulig å slå opp noe. Mangelen i parkråd er ikke navigasjon. Det er timene med selskap du må sørge for selv, og dette er en guide til hvordan du fyller dem, med MileSmile som tar seg av den delen hvor noen må fortsette å stille spørsmål.
Hvor signalet faktisk forsvinner
Parker mister dekning på forutsigbare steder, og å vite om dem betyr at du kan forberede deg i stedet for å bli overrasket.
Canyoner og daler er de åpenbare, fordi fjellet er mellom deg og alt. Tett skog svekker signalet kraftig. Lange innkjøringsveier til parker har ofte ingenting i det hele tatt langs hele strekningen, siden det ikke bor noen der som det er verdt å bygge en mast for. Campingplasser er ofte plassert akkurat der et signal ikke kan nå, noe som er en del av hvorfor de er så behagelige. Og parkeringsplassen ved besøkssenteret har vanligvis én svak strek som deles av alle på parkeringsplassen, noe som fungerer dårligere enn ingen streker i det hele tatt, fordi alt prøver og alt får tidsavbrudd.
Mønsteret det er verdt å huske: du får dekning i portbyen og ved porten, og deretter bør du anta at du ikke har noe før du kommer ut igjen.
De tre dødsonene som betyr noe med barn
Kjøreturen inn
Dette er den lengste og minst planlagte. Innkjøringsveien til en stor park kan ta en time eller mer fra siste by, og den består nesten utelukkende av trær, hårnålssvinger og utsikt. Voksne finner det avslappende. En seksåring finner det identisk med alle andre veistrekninger, bare med flere svinger.
Skyttelbusskøen og parkeringsplassen ved stihodet
Tjue til førti minutter med venting, vanligvis i solen, vanligvis etter at alle allerede har sittet. Ingen planlegger noe for dette tidsrommet, og det er det som produserer dagens første virkelige krangel.
Kvelden
Middagen er ferdig, det er ikke mørkt nok til å sove, det er ingen skjerm verdt å se på, og de voksne er slitne på en måte barna ikke er. Dette er tidsrommet hvor en familie enten har noe å gjøre sammen eller deler seg opp i folk som venter på leggetid.
Hva du skal laste ned før porten
Gjør alt dette på byens wifi, ikke på innkjøringsveien, hvor signalet allerede forsvinner.
- Parkens egen app og kart. De fleste store parker publiserer en, og dens offline-kart er bedre enn en generell kart-app fordi den har stier, skyttelbuss-stopp og toaletter.
- Et generelt offline kart over regionen. For kjøreturen tilbake og for byen du vil spise middag i.
- Musikk, og én lang ting. Ett album per person og en lydbok eller podkastserie som varer mer enn en time.
- Én film per barn. Ikke for parken. For kjøreturen hjem i mørket, når alt annet er brukt opp.
- Spørsmål og deres stemme. Hvis du tar med et samtalspill, er dette delen som må lastes ned, ikke bare installeres.
Den siste er den folk hopper over, fordi et samtalspill føles som om det ikke skulle trenge noe. Det gjør det. Et spill som skriver et ferskt spørsmål til deg, spør en server om det, og serveren er ikke tilgjengelig fra bunnen av en canyon.
Biltimene ingen planlegger for
Legger du sammen en parkdag ærlig, tilbringes en overraskende stor del av den i bilen. Kjøreturen inn, kjøreturen mellom stihodet og utsiktspunktet, kjøreturen til campingplassen, kjøreturen tilbake for forsyninger fordi du glemte noe. Disse timene har en form som de fleste aktiviteter ikke passer til: alle er fastspent, ser fremover, kan ikke holde noe lenge, og personen som vet mest om å underholde denne spesifikke gruppen, kjører.
Dette er nøyaktig problemet MileSmiles Bilmodus er bygget for. Appen leser et spørsmål høyt, alle svarer, og sjåføren går videre til neste med knappene som allerede er på rattet. Ingen holder en telefon, ingen ser ned, og sjåføren er en spiller snarere enn en ubetalt vert.
For at det skal fungere i en park må det lastes ned først. I appen setter du et emne eller en kortstokk til lyd, som lagrer både spørsmålene og den innspilte stemmen på telefonen. Etter det fortsetter Bilmodus gjennom hele innkjøringsveien med telefonen i flymodus om du vil. Å sette den til tekst i stedet lagrer bare spørsmålene, noe som er lettere og fint for en passasjer som leser dem høyt.
Hvor mye du skal ta med
For dine egne emner holder appen mellom 20 og 100 spørsmål klare, justerbare i tiere. Tjue er nok for en skolekjøring. For en parkhelg, sett det opp mot toppen, for hele poenget er at du ikke kan fylle på når du er inne. Ferdige kortstokker lastes ned hele, og du kan ha opptil 25 av dem på telefonen samtidig, så et par pakker valgt for aldersgruppene i bilen din dekker en lang tur.
Lyden tar mest plass. Der det er mulig, forteller appen deg omtrent hvor stor nedlastingen er før den starter, og Innstillinger har en rad som viser omtrent hva den nedlastede lyden for øyeblikket bruker, som fjerner alt når du bekrefter. Å fjerne lyden beholder spørsmålene, noe som er det du vil når du frigjør plass til fotografier på dag tre.
Lek med en blandet aldersgruppe
Det vanskeligste med parkturer er aldersspredningen. En fireåring, en niåring, to voksne og en besteforelder deler ikke et spill.
To ting hjelper. For det første, velg spørsmål som ikke har noe feil svar, slik at ingen taper. Unpack It ber gruppen snakke om noe dere nettopp har gjort, noe som på en parkdag betyr stien dere nettopp gikk, og en fireåring er like kvalifisert til å svare på det som hvem som helst. For det andre, bruk et spill hvor det å ta feil er morsomt snarere enn pinlig. What Would I Say? ber alle gjette hvordan én person ville svare, slik at barnet som gjetter bestefaren sin riktig, vinner noe bedre enn et poeng.
Quick Quiz og Fact or Fiction er de du bør spare til gruppen har energi. De har riktige svar, noe som er spennende når alle er friske og nedslående på slutten av en lang dag på stien.
Kvelden uten skjermer
Etter middag er det en parktur enten er minneverdig eller bare lang. Fordelen du har er at ingen kan sjekke noe, noe som fjerner fluktruten som avslutter de fleste familiesamtaler hjemme.
Sett et emne til turen du faktisk er på. I MileSmile er det et standardemne som heter Our Trip Right Now, og det er verdt å bruke snarere enn noe generisk, fordi svarene blir det du husker fra uken. Still spørsmålene utenfor skjermen med telefonen vendt opp på bordet, eller la stemmen lese dem hvis du har lastet den ned. Ti spørsmål er rikelig. Stopp før noen vil at du skal fortsette.
Ikke prøv å gjøre dette til en lang, strukturert kveld. Versjonen som fungerer er kort, slutter tidlig og blir etterspurt igjen neste kveld.
Hva som fortsatt ikke vil fungere
To ærlige begrensninger. Mikrofonknappen, den du trykker på for å si hvilket spill du vil ha eller for å navngi et nytt emne, trenger en tilkobling, så inne i parken velger du fra skjermen i stedet. Og lagrede spørsmål går tom. Hvis du spiller gjennom en hel innkjøringsvei og en hel kveld på tjue lagrede spørsmål, vil appen fortelle deg at det er alt den beholdt og be deg om å koble til igjen. Å sette antallet høyere før du drar er hele løsningen.
Sjekkliste ved porten
| Før porten | Hvorfor |
|---|---|
| Park-app pluss offline turkart | Stier, skyttelbusser og toaletter som et generelt kart mangler |
| Regionalt offline kart | For å komme ut igjen, og middag i byen |
| Musikk og én lydbok | Lange strekninger hvor ingen vil snakke |
| Én film per barn | Kjøreturen hjem etter mørkets frembrudd |
| Samtaleemne satt til lyd | Bilmodus fortsetter å lese uten signal |
| Antall spørsmål økt mot 100 | Du kan ikke fylle på når du er inne i parken |
| Alt ladet, pluss en powerbank | Søk etter signal tapper batteriet raskt |
Én siste ting om signalet
Sett telefonene i flymodus når du er forbi porten. En telefon uten dekning bruker dagen på å jakte på en mast, og jakten er hard mot batteriet, og jakten gir deg ingenting, for det er ingenting å finne.
Det avgjør også spørsmålet for alle. Ingen sjekker noe fordi ingen kan, og uken blir den hvor barna dine snakket med deg i fire dager. Det er ikke en ulempe med dødsonen. Det er mesteparten av grunnen til at folk kjører så langt i utgangspunktet.